Blokkjeder

I dette innlegget skal jeg snakke om blokkjeder, og hvordan utviklingen av blokkjeder kan bli brukt i Norge. Blokkjedeteknologien blir knyttet til kryptovalutaen Bitcoin som var den første som benyttet bruken av blokkjede. Blokkjeder forventes å påvirke næringsliv og offentlig sektor enormt de kommende årene. I helsesektoren kan det bidra til å øke både sikkerhet, personvernet og effektivitet. I offentlig sektor kan det gi langt sikrere IT-systemer. Utviklingen av blokkjedeteknologien kan endre hvordan man deler eller bevarer data. Men hva er en blokkjede?

Bilde hentet fra FI

Hva er en blokkjede?

Blokkjede eller «blockchain» er en kjede med blokker som inneholder informasjon. Man kan altså si at det er en logg med flere blokker av informasjon. Det var David Chaum i 1982 som foreslo dette konseptet. Senere ble den første blokkjeden implementert i 2008 av Satoshi Nakamoto som en del av utviklingen av Bitcoin. Satoshi Nakamoto er et pseudonym, og ingen vet hvem som står bak denne identiteten, eller om det er én person eller en gruppe av personer. En blokkjede er en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. Transaksjoner i dag går gjennom en form for betalingsleverandør som bank for eksempel. Ved å kjøpe kryptovaluta som Bitcoin, bruker vi disse bokkjedene. Du bruker kryptografi for å kunne linke blokkene til hverandre for å lagre disse dataene. I tillegg er det ikke mulig å endre de dataene som blir lagret i den regnskapsboken. Grunnen til dette er at når data er lagret, kan den ikke endres uten å endre alt av dataen som er lagret i etterkant, noe som er vanskelig å gjennomføre i praksis. Man kan også bruke blokkjeder til å kjøpe tjenester.

Hvordan fungerer blokkjeder?

For at transaksjoner skal bli godkjent i blokkjeden må både sender og mottaker ha vært enige. Hvis jeg for eksempel skulle overføre penger fra min konto til en som heter Per, må jeg si ifra til banken at jeg skal gjøre det, så ser de om jeg faktisk har den summen jeg skal sende. Hvis det er en fra utlandet det skal sendes til, så blir det litt mer komplisert. Blokkjeden gir deg eller de andre muligheten til å forandre og godkjenne informasjonen. Akkurat som nettsiden til SNL. Hvis du har skrevet en artikkel der så kan andre endre på det men må også få godkjennelse av deg før det kan endres. Dette resulterer til at det er flere parter som må godkjenne for hver gang en endring skjer. Dette vil si at for at en transaksjon på en blokkjede skal bli utført, så må alle medlemmene i den blokkjede bekrefte for at den transaksjonen skal bli godkjent. Blokkjeden er skapt gjennom en sentral server. Hvert eneste medlem av nettverket har tilgangen til denne serveren. Med tanke på cryptovalutaen Bitcoin som ble lansert, har det ikke vært noen problemer med å bruke blokkjede. De gangene det faktisk har vært problemer med Bitcoin så er grunnen enten feil hos medlemmene som har kjøpt dette eller på grunn av at mennesker prøver å hacke.

Bilde hentet fra ft

Hvordan kan dette bli brukt i Norge?

I Norge er blokkjeder i dag brukt til å kjøpe cryptovaluta som Bitcoin, Ethereum, Dogcoin osv. Norge har brukt blokkjeder til å starte en del oppstartsselskaper også. I en artikkel fra teknologirådet kan blokkjede brukes til mer ting enn kun valuta. Eksempel er at offentlige etater kan bruke blokkjeder til å dokumentere tillatelser som vitnemål, eiendomsinformasjon, førerkort osv. Ved å bruke blokkjede så kan de redusere risiko, øke sikkerheten og gjennomsiktigheten or de involverte partene. En annen ting ved bruken av blokkjede er helsedata. Ved å ha tilgang til helseopplysninger så kan andre få tilgangen til dine sensitive opplysninger på en trygg måte, ved at du gir dem tillatelse. Ved dette så kan de gir mer presis diagnose, behandling og forebygging.

Oppsummering

Blokkjeder har en stor påvirkning på hvordan fremtiden kommer til å være. Med tanke på hvor langt vi har kommet med cryptovaluta så kommer det senere til å erstatte hvordan vi bruker penger senere i livet. Fra at blokkjedeteknologien først ble brukt i 2008, så har den kommet til et sted der vi bruker det til å lagre informasjon, gjennomføre transaksjoner osv. Lagring av data kommer til å være et fundament når det kommer til bruken av blokkjeder. Det blir ikke så lett å endre andre sin informasjon uten godkjenning fra de andre partene som er ganske bra i de tilfellene noen endrer eller legger til noe som ikke skal være der. Det er spennende å se hva mer blokkjeder kommer til å tilby senere, og det blir interessant i følge med på hva som skjer videre. Tror du blokkjeder kommer til å påvirke vårt daglige liv senere?

-Josef

Referanser

Deloitte. (2020). Hva er blokkjeder og hva kan det brukes til?. Tilgjengelig fra:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html..html (Hentet: 28. Januar 2021).

Lovett, H (2018). Blokkjeden – på tide å ta grep?. Tilgjengelig fra: https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/  (Hentet 28. Januar 2021).

Solheim, H (2020) Blokkjede. Tilgjengelig fra: https://www.valutamegler.no/kryptovalutaer/blokkjede/ (Hentet 28. Januar 2021).

Øverby, H. (2020). Blokkjede. Tilgjengelig fra: https://snl.no/blokkjede (Hentet: 28. Januar 2021).

One Reply to “Blokkjeder”

  1. Hei Josef!

    Flott skrevet 🙂 Du har forklart hvordan blockchain fungerer på en lettfattelig måte og skildrer gode eksempler. Du har dessuten vist til gode kilder – flott! Skulle gjerne sett en mer detaljert forklaring på hvordan blockchain er tryggere enn dagens systemer. Hvordan er det blockchain fungerer i forhold til byråkratiske systemer vi har i dag? Kanskje det noe du kan tenke på 🙂

    Bra jobbet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *