Plattformtjenesten Vipps

I et tidligere innlegg skrev jeg om digitale plattformer, hvor jeg forklarte at bruken av disse plattformene har til felles at vi mennesker kan bruke disse til å f.eks. kommunisere, finne andre tjenester som transport eller å selge eiendeler eller kjøpe ting du selv har bruk for. Dette er det vi kaller for delingsøkonomi, det handler om at vi deler en eiendel med andre og får en bit av den samme tingen.

I dette innlegget så skal jeg gå litt dypere inn på dette. Vi har fått en oppgave fra Arne Krokan hvor vi skal forklare mer om en selvvalgt norsk plattformtjeneste. Den plattformtjenesten jeg har valg å gå dypere inn på er betalingsløsningen «Vipps».

(Hentet fra haugesund-sparebank)

Hva er Vipps?

Den norske plattformtjenesten Vipps ble lansert av DNB i 2015. Vipps har blitt til en lettvint pengeoverføringstjeneste og alternativ betalingsløsning. De fleste butikker har begynt å benytte den løsningen som betalingsmetode, som alternativ til kort og kontant. Jeg selv syns det er en ganske fin løsning med tanken på ganger der jeg kanskje har glemt kortet mitt eller mistet det. Kontanter er ikke noe jeg bruker så mye heller, spesielt ikke i korona-tider. Det samme gjelder nettbutikker, isteden for å skrive inn lange tall og kort detaljer for å betale, har de åpnet et Vipps alternativ hvor du kun trenger å skrive telefonnummeret ditt og bekrefte kjøp i Vipps-appen. Andre bedrifter har også startet med denne tjenesten der du kan betale direkte via vipps enn å måtte betale med kort eller kontant hvis du f.eks. spise på en restaurant, kjøpe blomster eller ta sol på solarium.

Den dag i dag samarbeider Vipps med de fleste bankene i Norge. Dette er en ny form for straks betaling hvor pengene overføres direkte inn på konto ved å bruke appen deres. En annen løsning er å skanne inn QR-koden mottakeren har på Vipps.

(Hentet fra sor.no)

Hvordan fungerer Vipps og hvem kan bruke det?

Som jeg nevnte tidligere så trenger du Vipps-appen for å kunne bruke dette. For at du skal kunne bruke Vipps så må mottakeren også ha appen. Vipps fungerer ganske lett: du logger deg inn på det med en personlig kode som er firesifferet. På appen sender eller mottar du penger via telefonnumre, som er koblet til bankkortet ditt. Du skriver inn telefonnummeret til den personen du skal sende pengene til, finner profilen deres og velger det beløpet du skal «vippse» til mottakeren. Du kan selv be om penger fra mottakeren og det eneste de trenger å gjøre er å akseptere beløpet personen spør fra deg. Funksjonen har utviklet seg stadig mer til at du kan nå betale regninger derfra, avtalegiroer dukker også opp der, så du trenger ikke å logge inn på mobilbank på PC for å betale regningene dine lenger.

Vipps lanserte et tilbud for de som er under 15 år, det er for at barn også skal kunne få tilgangen til dette. Den ble først lansert i 2018. For at barna skal benytte denne tjenesten, så må foreldrene gi samtykke til at barna deres kan få bruke denne funksjonen. Dette innebærer også at barnet må ha kontonummer og telefonnummer.

Foto (Privat)

Hva gjør vipps for å kunne senke transaksjonskostnadene?  

Boken skrevet av selveste Arne Krokan «Nettverksøkonomi» forklarer at vi har 6 type transaksjonskostnader.

  • Søkekostnader handler om å finne frem til alle eller de mest aktuelle alternativene. I dette tilfellet er Vipps den største aktøren. Et annet alternativ er ApplePay. Tidligere så fantes også mCash og MobilePay, men ble ikke brukt lik mye som Vipps og ble lagt ned i Norge. Søkekostnad handler om hvordan behovet kan bli dekket. (Krokan 2013, s.71)
  • Informasjonskostnader handler at vi må skaffe oss en aktuell informasjon om produktet. DNB er en av de største bakene i landet og har en stor rolle i Norge, som gjør at vi har tillit til tjenester DNB har å tilby. At Vipps ble opprettet av DNB og får oss til å stole på denne funksjonen. (krokan 2013, s.75)
  • Forhandlingskostnader skal vise oss hvilke leveransevilkår vi må forholde oss til. Slik som pris, leveransetidspunkt, tilleggstjenester osv. Det vil si hvilke vilkår vi må forholde oss til når det gjelder Vipps. Vipps er en gratis funksjon, men i noen tilfeller så pålegges det kostnader for å vippse penger. Hvis du skal sende mer enn 5000 kr kommer det et gebyr på 1% av den totale summen. Ved å gjøre dette så holder Vipps transaksjonskostnadene nede. (Krokan 2013, s.76)
  • Beslutningskostnader handler om at du har kommet frem til et utvalg av alternative produkter eller tjenester som du anser at det kan være aktuelt å bruke. I dette tilfellet finnes det ikke andre alternativer for Vipps, som er den eneste tjenesten som tilbyr denne funksjonen i Norge. (Krokan 2013, s.77)
  • Evalueringskostnader handler om når du har kjøpt og mottatt varen, så er meningen å se om du fikk det du har betalt for. I dette tilfellen er det snakk om du er fornøyd eller misfornøyd med Vipps. Fikk forbrukerne de de forventet av denne tjenesten? På nettsiden og appen som kan lastes ned, kan forbrukere gi tilbakemeldinger ved å trykke der det står ris og ros. Dette er for at de som driver denne tjenesten skal kunne forbedre og utvikle tjenesten i fremtiden. Ved å få disse tilbakemeldingene, så kommer Vipps til å holde transaksjonskostnadene lave. (Krokan 2013, s.78)
  • Tvangskostnader kommer til når forbrukeren ikke er enig om tjenesten eller produktet forhandleren tilbyr, hvor de kan kreve pengene tilbake. Hvis det skulle være noen form for problemer eller feil så har Vipps en kundeservice som kan kontaktes. I tillegg så er Vipps en gratis tjeneste, så uansett blir transaksjonskostnadene lave. (Krokan, 2013. s.79)

Plattformtjenesten Vipps har blitt til en favoritt for oss som bor i Norge. Vipps har ikke skuffet oss forbrukere med tjenesten de har gitt oss, og gitt oss en lett funksjon å bruke for kjapp overføring av penger. Vipps er noe jeg ville ha anbefalt til alle, og jeg ser frem til å se hva mer denne tjenesten har å tilby senere

-Josef

Referanser:

Gram, T. (2020). Vipps. Tilgjengelig fra: https://snl.no/Vipps (Hentet 22. Januar 2021).

https://www.vipps.no/om-oss/

Krokan, Arne. 2013. «Nettverksøkonomi– digitale tjenester og sosiale mediers økonomi» Oslo: Cappelen Damm.

One Reply to “Plattformtjenesten Vipps”

  1. Hei Josef!

    Flott innlegg 🙂 Du forklarer godt og fint at du har gått i en deep-dive på Vipps som en plattformtjeneste. Du har også forklart transaksjonskostnadene på en god måte. Helt flott at du også har sitert pensumboken i den forstand 🙂 Fortsett sånn!

    Noe pirk omhandler skrivefeil (det står «fire sifferet» og ikke «firesifret»).

    Jeg henviser igjen til min forrige kommentar angående komplett kildeliste.

    Godt jobbet! Jeg gleder meg til å lese mer 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *